I streben etter å nå bærekraftmålene innen 2030 tenkes det stort – veldig stort. Det er viktig at multinasjonale selskap, multilaterale institusjoner, internasjonale organisasjoner og myndigheter investerer milliarder for å gjøre verden til et bedre sted for alle, men noen ganger er det beste å tenke enkelt og smått.
Det er definitivt viktig å tenke stort for å oppfylle målene i 2030-agendaen – ikke minst for å sikre at ingen etterlates, som er det overordnede prinsipp i dette arbeidet. Spørsmålet er om gjeldende politikk – her hjemme og internasjonalt – har et for ensidig fokus på de store satsingene på den ene siden, og humanitær hjelp og nødhjelp på den andre. De store aktørene og prosjektene spiller avgjørende roller, men i skyggen av disse finner vi millioner av mennesker som lever i fattigdom i dag. Om de ikke skal etterlates, må de tas med i relevante program. Nå.
Som ideell aktør arbeider Partnership for Change (PfC), i partnerskap med næringsliv og myndigheter her hjemme og ute, med kompetansebygging og jobbskaping for å bidra til økonomisk uavhengighet for kvinner og unge i utviklingsland. I en rekke stortingsmeldinger de senere årene, sist utviklingsmeldingen Felles ansvar for felles fremtid. Bærekraftmålene og norsk utviklingspolitikk, er det en dreining av norsk utviklingspolitikk mot, sitat: å benytte bistand katalytisk for å mobilisere andre og større kapitalstrømmer. Vi ønsker det vi anser som en mer forretningsmessig tilnærming til utviklingsarbeidet velkommen. Garantimekanismer og risikoreduserende tiltak vil bidra positivt for å trekke privat kapital inn i utviklingspolitikken. Privat sektor må på banen dersom vi skal lykkes med å skape nok arbeidsplasser globalt. Partnerskap mellom offentlig, privat og sivil sektor er, etter vårt syn, avgjørende for innovasjon, verdiskaping, bærekraftig vekst og økt velferd. (Teksten fortsetter under bildet).
Over 800 millioner mennesker lever i ekstrem fattigdom i dag, og i følge Verdensbanken må vi skape 600 millioner nye arbeidsplasser innen 2030 for å møte veksten i arbeidsstyrken. Å bringe verdens befolkning ut av fattigdom er et mål i seg selv, og samtidig helt sentralt for å nå de øvrige bærekraftsmålene. I den sammenheng er det avgjørende at den enkelte blir økonomisk uavhengig – uavhengig av bistand, gaver, andre ytelser og relasjoner. Uavhengighet skaper frihet og åpner for nye muligheter og flere valg. For de aller fleste av oss går veien til økonomisk uavhengighet gjennom arbeid. Å sikre relevant kompetanse for arbeid i det lokale arbeidsmarkedet, og å bidra til næringsetablering og jobbskaping, er derfor sentrale grep for å løfte mennesker ut av fattigdom. For de mest marginaliserte kan tilgang til høyere utdanning fremstå som en fata morgana. Hva som er god utdanning i praksis varierer.
Vi har erfaring med at kortere opplæringsløp er tilstrekkelig for å få til jobbskaping og bedre ressursutnyttelse i primærnæringer, håndverksbedrifter og industri. Et eksempel som synliggjør dette er partnerskapet PfC har med The Good Samaritan Training Center (GSTC) i Etiopia. Prosjektet «Young Women Socio-Economic Empowerment» gir årlig 160 fattige og marginaliserte kvinner i Addis Ababa relevant yrkesopplæring som møter behov i det lokale arbeidsmarkedet. 98 prosent har etter fullført opplæring fått jobb eller startet egen virksomhet. En viktig grunn til at opplæringen fører til sysselsetting er det nære samarbeidet med lokalt næringsliv – et samarbeid som blant annet sikrer at kompetansebyggingen er relevant i det aktuelle lokalsamfunnet. Kompetanse har en verdi først når den kan benyttes.
9 av 10 jobber i utviklingsland er i privat sektor – en betydelig andel av disse i små og mellomstore bedrifter (SMB). Etablering og utvikling av slike bedrifter er svært relevant for inkludere de mest sårbare – enten via entreprenørskap eller gjennom direkte sysselsetting. Vi ønsker å understreke viktigheten av en satsing på SMB-segmentet gjennom å utnytte den virkningsfulle kombinasjonen av relevant yrkesopplæring og gode entreprenørskapsprogrammer. For å bekjempe fattigdom må naturligvis store satsinger til, men lokale SMBer må ikke utelates som satsingsområde. Det gjelder å ha flere tanker i hodet samtidig.
Det gode samfunn skapes og utvikles nedenfra. Enkeltmennesker og enkeltbedrifter er selve fundamentet i verdiskaping og utvikling av velstand og velferd. Vi kan bruke vårt eget land, et av verdens rikeste, stadig på lykketoppen og i teten av ”best å bo i”-listen, som eksempel. Åtte av ti virksomheter i Norge hadde fire eller færre ansatte ved inngangen til 2016. SMBene utgjør selve grunnfjellet i norsk næringsliv, og står for halvparten av verdiskapingen her til lands. Uten aktiviteten i disse bedriftene ville det vært umulig å oppnå høy sysselsetting, trygge arbeidsplasser og et mangfoldig næringsliv. SMBene er dessuten suverene når det kommer til omstilling og nyskaping.
PfC har sett flere eksempler på at entreprenørskap, ikke minst i rurale områder i utviklingsland, har bidratt til å skape varige arbeidsplasser og lokal verdiskaping. Et eksempel er etablering av en restaurant i turistdestinasjonen Bahir Dar i Etiopia. Med oppstartsstøtte på NOK 130 000 fra Partnership for Change, har lokale kvinner etablert en restaurant som serverer tradisjonell etiopisk mat, samt et bakeri. PfC har også ytt strategisk og operasjonell støtte til etableringen. Virksomheten har vært i drift siden 2015, og gir arbeid til 75 kvinner som tidligere var blant områdets fattigste. Virksomheten er bærekraftig, og PfC har trukket seg ut av prosjektet. Kvinnene eier selv virksomheten, og takket være inntektene derfra er de økonomisk uavhengige. Kostnaden per skapte arbeidsplass er mindre enn NOK 2000.
Sammen med våre partnere arbeider vi med å bygge relevant kompetanse og skape jobber til fattige og marginaliserte kvinner og unge i Myanmar og Etiopia. Det gjøres gjennom direkte jobbskaping og/eller yrkesopplæring som fører til sysselsetting. Felles for alle prosjekt er at de er knyttet til SMBer og gjennomføres i partnerskap med lokalt næringsliv og lokale organisasjoner. Verdiene skapes og utvikles lokalt. Vi applauderer store satsinger og langsiktige prosjekt, men samtidig vil vi minne om hvilken kraft som kan utløses hos mindre, lokale aktører. Glem ikke at det enkle noen ganger er det beste.
