Under DNB NXT utfordrer Ingrid Stange, PfCs grunnlegger og styreleder, næringslivstoppene Liv Freihouw, Kristin Skogen Lund og Vibeke Hammer Madsen på hvordan de kan bidra til å forme fremtiden. Gå fra «do no harm til «do good», er Stanges oppfordring.
DNB NXT er Norges største møteplass for investorer og entreprenører. Det er under programposten Impact & Innovation – How to impact the future at PfCs grunnlegger og styreleder Ingrid Stange sitter i panelet sammen med Liv Freihouw, direktør for næringspolitikk, IKT Norge, Kristin Skogen Lund, president NHO, Vibeke Hammer Madsen, adm dir, Virke og Marte Gerhardsen, daglig leder, Tankesmien Agenda. Sammen med Gerhardsen utfordrer Stange næringslivslederne på hvordan de kan bidra til mer til økonomisk, bærekraftig og sosial utvikling.
Dette er Ingrid Stanges innlegg:
Å forme fremtiden – En utfordring for næringslivet
Jeg har blitt bedt om å utfordre næringslivet – her representert ved Kristin Skogen Lund, Vibeke Hammer Madsen og Liv Freihouw – i det å forme fremtiden. Først ønsker jeg å påpeke det faktum at vi tilfeldigvis er en gruppe her bestående av kun kvinner. Det var absolutt ikke tilfelle da var ung MBA-kandidat på slutten av 70-tallet og tidlig på 80-tallet. Med dagens utfordringer og muligheter er næringslivets rolle viktigere enn noensinne, og mangfold – i alle former – er en forutsetning for å forstå og møte fremtiden på en proaktiv og konstruktiv måte.
Politikk er, på sitt beste, basert på kompromisser og forhandlingskunst. Kompromisser – av natur – er sjelden edgy og innovative. For å overleve og utmerke deg må du sette deg i førersetet, være proaktiv og innovativ. Så – jeg er redd for at vi må stole på næringslivet for å sikre en bærekraftig fremtid. Når det gjelder teknologisk innovasjon, stoler jeg på at markedskreftene vil gi næringslivet de nødvendige utfordringer. Men – når det gjelder sosial innovasjon – er ikke markedet en sterk nok utfordrer. Så – min utfordring til dere – både som ledere og ansatte i store, etablerte bedrifter, samt dere som er entreprenører og ansatte i start-ups – er dette:
Er du sikker på at bedriften din – så vel som du selv som individ – aktivt jobber for å sikre at vi når de globale målene, kjent som FNs bærekraftsmål?
Da svarer du kanskje: Hvordan kan jeg som en liten entreprenør spille en rolle? Jeg har hendene fulle med å drive virksomheten. Eller – som leder av et stort selskap – må jeg sikre jobbene til mine ansatte. Det er tøff konkurranse der ute.
Det er akkurat dette som gir deg makt og plikt til å jobbe mot de globale målene. Ta på deg bærekraft-brillene og gjør en grundig strategisk prosess med og i din organisasjon. Gå gjennom hele verdikjeden din og definer
1) hvordan du unngår å gjøre skade, og
2) hvordan du aktivt kan gjøre godt.
- Kjenner du leverandørkjeden din og dens effekter på klimaet, arbeidsforholdene, kjønnsbalanse, etc. Kan du forbedre noe her? Hvordan kan du aktivt skape mer utdanning, mindre fattigdom, øke kjønnsdiversitet etc.
- Hvordan er produksjonsforholdene dine med hensyn til bærekraftsmålene?
- Er dine produkter og tjenester forenlig med FNs bærekraftsmål?
- Bruker du formuen som er skapt på en måte som er i samsvar med bærekraftsmålene?
- Er dine investeringer sosialt ansvarlige
- Kan du investere mer for å bidra til positiv påvirkning
- Kan du bruke ressursene dine bedre til å hjelpe sosiale entreprenører til å lykkes, eller for å forbedre andres liv
Kort sagt – er ditt fotavtrykk positivt eller negativt, og kan du være til inspirasjon for dine partnere og konkurrenter?
Når du arbeider deg gjennom disse problemstillingene, sørg for at du utvider ditt perspektiv fra det passive ”ikke gjør skade”- til det aktive ”gjøre godt”. Jeg lover dere – dette er bra for virksomheten. La meg gi noen eksempler:
I Partnership for Change investerer vi i kvinner og unge i utviklingsland for å bidra til at de skal bli økonomisk uavhengige. Vi samarbeider med lokale sosiale entreprenører i det globale sør. Og – vi samarbeider med næringslivet i Norge for å skape forretningsmuligheter for de etiopiske virksomhetene. Samarbeidet med Mester Grønn er et eksempel. Sammen bygger vi nå en pilot for storskala kurvproduksjon i Etiopia. Dette skaper en vinn-vinn-situasjon. Mester Grønn bygger virksomhet, og vår lokale partner i Etiopia bygger sin virksomhet, skaper arbeidsplasser og utvikler kompetanse.
PfCs hovedsamarbeidspartner er Formuesforvaltning. Ved å støtte vår virksomhet, både med sjenerøs finansiering og støtte, bygger Formuesforvaltning stolthet i organisasjonen, og tiltrekker seg proaktive unge ansatte som søker arbeidsgivere som er sosialt ansvarlige. Det har også et element av kompetanseheving for de ansatte. Gjennom å følge våre prosjekter tett, og dermed ble kjent med problemstillinger som ellers ville vært fjernt for dem, blir de mer interessante og kompetente diskusjonspartnere for potensielle kunder.
Jeg har også en Montessori-hatt på: Montessori-skolen som jeg driver, bygger nå den mest miljøvennlige skolen i Norge – og kanskje Europa. Vi bruker et konsept utviklet av Snøhetta, Skanska og Zero – kalt Power House. Bygningen er en del av en større strategi – Montessori2030 – som integrerer bærekraftsmålene vår virksomhet. Dette har skapt en ny entusiasme blant våre ansatte. Det globale Montessori-samfunnet har også fattet interesse for denne prosessen. En liten, sosial virksomhet er dermed i stand til å gi et stort bidrag gjennom topp moderne praksis som inspirerer andre til å følge etter.
Dette er ikke et spørsmål om CSR eller milde gaver. Det er et spørsmål om å være en del av løsningen – og et anstendig menneske.
