Partnership for Change har arbeidet i Myanmar siden 2012. Direktør Anne-Karin Nygård er på besøk i Myanmar nå. I dette reisebrevet beskriver hun hvilke utfordringer samfunnet står overfor, og hvordan PfC bidrar med sine prosjekter.
Hovedkontoret til PfC er i byen Nyaung Shwe som ligger ved innsjøen Inle lake. Området står på FNs liste over bevaringsverdige områder, men er truet av miljøødeleggelser. Innsjøen er særlig truet. Det er mange landsbyer langs og på innsjøen, og båt er vanlig fremkomstmiddel. De vanlige båtene forurenser både med hensyn til støy og utslipp av bensin. Myndighetene i Myanmar har valgt bærekraftig turisme som et av de største satsingsområdene. Innen dette feltet er det behov for kapasitet til å ta i mot turister og kompetansehevende tiltak på alle plan.
Samtidig som jeg er her nå har det vært et seminar i Verdensbankens regi. Økningen i antall turister til Inle-regionen er svært stor, fra ca.170 000 i 2015 til ca. 300 000 i 2017. Det er mye positivt ved dette, men det krever at alle aktører samarbeider for å møte behovet. Det positive er at turisme har mange ringvirkninger til resten av samfunnet. Mange kan få inntekter, for eksempel innen matproduksjon, rengjøring og tekstil. Men dette vil ikke lønne seg i det lange løpe om det ikke utvikles bærekraftig turisme. ”Turistene må ikke få ødelegge innsjøen” var et utsagn fra konferansen. Dette gjenspeiles i det samarbeidet som nå er etablert med nasjonale, regionale og lokale myndigheter. Sivilt samfunn er også en viktig aktør sammen med privat sektor.
PfC i Myanmar
Ideell sektor har i prinsippet ikke eksistert under militærregime i Myanmar. Sivilt samfunn har en viktig rolle i utvikling av samfunnet og oppbygging av demokrati. Derfor søker PfC i Myanmar å ”blåse liv” i organisasjoner som har vært sovende. PfC har også bidratt til å etablere en lokal organisasjon, Inle Speaks. Dette er en organisasjon som arbeider for å bidra til utvikling av lokalsamfunnene rundt Inle Lake. Målet er at Inle Speaks på sikt skal bli en selvdreven organisasjon. Slik det er i dag er det et PfC-prosjekt, der PfC både er en strategisk, operasjonell og finansiell partner .
”Turistene må få kontakt med lokalsamfunnet og lokal forretningsvirksomhet”, er et tydelig budskap fra regionale myndigheter. Det innebærer at noen må legge til rette for det. Dette er et område der PfC har en rolle. Å skape lokale arbeidsplasser med fokus på ungdom og kvinner. Opplæring er en sentral del av PfC sitt arbeid her, og hovedfokus er å bidra til utvikling på lokalt nivå. Dette blir tydelig når en ser hvordan prosjektmidlene brukes:
85% er direkte prosjektkostnader
63 % er lokale lønninger.
92 % av pengene brukes lokalt.
Engelskundervisning
PfC har høy kompetanse innen engelskundervisning som er tilpasset ulike deler av turistnæringen, blant annet for turistguider. Denne opplæringen, som er av en måneds varighet, blir også holdt i mer desentraliserte strøk som er under utvikling som turistdestinasjoner. Dette gjøres i samarbeid med lokale turistorganisasjoner. På det siste kurset var 75 prosent av deltakerne jenter.
Yrkesutdanning
PfC er i ferd med å starte en yrkesutdanning innen hotell og service sammen med LuxDev, som er en organisasjon fra Luxenbourg. Utdanningen starter 3. juli, og målgruppen er ungdom som har fullført 8-9 års grunnutdanning, Varigheten er ni måbeder og ca. 50 blir tatt opp det første året. (Saken fortsetter under bildet)
Sykurs for kvinner i Samkar
Jeg fikk muligheten til et prosjektbesøk i en liten landsby som heter Samkar. Den ligger sør ved Inle Lake, og det tar ca. to timer å kjøre dit med bil. Det er ca. 400 husstander og de regner i snitt syv personer per husstand. I noen hus er det flere husstander. I dette lille samfunnet bor det tre etniske grupper, Pa-O, Intha og Shan. PfC sin hovedkontakt i dette prosjektet er en munk som heter Bikkhu Eindaka. Det er økende turisme i dette området. Derfor ligger det til rette for at lokalbefolkningen gjennom å utvikle kompetanse kan bli en del av turistnæringen.
Sykurs-prosjektet er et samarbeid mellom Inle Speaks, PfC og Bellingen Rotary Cub i Australia. En frivillig fra Australia har arbeidet flere måneder ved Inle Speaks og har lang erfaring i å utvikle bærekraftig turisme. Det er Rotary som har bevilget pengene til dette prosjektet, ca 3000 USD.
Prosjektet innebærer at 15 kvinner fra Samkar får to måneders opplæring i tekstil og søm. Alle de tre etniske grupper er representert i prosjektet, og kvinnene er i aldersgruppen fra 17-40 år. Det er kjøpt inn en symaskin til hver. I tillegg ber det kjøpt knapphullmaskin. Kvinnene blir eiere av symaskinen, og prisen for en maskin er et lån til hver enkelt av kvinnene. De må betale tilbake i månedlige avdrag i løpet av 10 måneder. Når lånene er betalt kan pengene brukes til nye prosjekter. Selve opplæringen avholdes i et fint lokale som de fikk benytte gratis. Opplæring gikk i hovedsak ut på å lære design, å klippe etter mønster og sy ulike utgaver av lokale klær. Dette er et svært populært tiltak . I utgangspunktet var det ment for ti kvinner, men etterspørselen gjorde at de måtte utvide. Søsteren til en av deltakerne, som nettopp hadde født, ba så fint om å delta. Søstrene deler maskin, så nå er de 16. (Saken fortsetter under bildet)
Da vi besøkte kvinnene hadde de gjennomført seks uker av opplæringen. Alle hadde på seg selvsydde klær. Vi hadde en samtale med dem og spurte de om hva de skulle bruke opplæringen og symaskinen til.
- De fleste hadde i første omgang planer om å sy for familien, for på denne måten spare penger.
- På lengre sikt hadde de planer om å starte produksjon av klær for salg.
- Fire-fem hadde planene klare for å starte salg nå.
- Det kom frem at de opplevde det positivt å komme sammen i en gruppe, å oppleve et felleskap utenfor hjemmet
Munken informerte oss om at kvinnenes livsvilkår i Samkar er dårlige. Det er særlig knyttet til utbredt narkotikamisbruk og vold mot kvinner. Derfor er det viktig at kvinnene blir økonomisk uavhengige. Han ønsker også å etablere en kvinnegruppe/organisasjon i landsbyen, og hadde derfor invitert to sykepleielærere til vårt møte med kvinnene. Etablering av en kvinnegruppe ble drøftet og kan være et neste steg. Det blir viktig å følge opp kvinnene for at de skal realisere sine mål. Kanskje kan dette bli historien om hvordan15 kvinner med hver sin symaskin kunne bedre livsvilkårene for en hel landsby.
